New Hampshire og Maine

Ja, jeg vet jeg er elendig til å blogge. Som et plaster på såret kan jeg nå tilby bilder fra helgens utflukt. Turen gikk til New Hampshire for å traske litt i White Mountains National Forest. Høsten er en fin tid å se seg rundt på i New England generelt, grunnet de fantastiske fargene. Det viste seg at flere hadde tenkt samme tanke – dette var visstnok den travleste turisthelgen i året. Det ble også en liten tur innom Maine, en gedigen stat med masse trær og en lang og krøllete kystlinje.

Jeg fant en passende rute å gå i White Mountains. Det ble en fin tur. Det eneste problemet var litt for mye folk. Jeg valgte tydeligvis en populær rute. Men fargene var fine og været upåklagelig:

De fleste jeg traff virket ganske vant med å gå i naturen. Unntaket var en ung dame som hadde panikk og var livredd for å falle ned fra toppen på det tredje bildet. Det var veldig rart, siden det ikke var noe stup i sikte og egentlig ikke særlig bratt heller. Hun satte seg ned og forsøkte å ake seg nedover til farens store fortvilelse og forargelse, mens vanlige folk (les: meg) ruslet lettbent forbi. Snodig.

Joda, jeg har sluttet å samle på bilskilt, men dette er jo en klassiker som må med. Live free or die. Enkelt og greit.

Etter dette dro jeg altså til Maine. Siden jeg var i nærheten, var jeg jo nødt til å kjøre innom byen Norway. Det var en trist affære hvor hovedgaten kunne skilte med fraflyttede butikklokaler og tomme parkeringsplasser:

På tur sørover var jeg innom havnebyene Portland, Maine og Portsmouth, New Hampshire, som gjorde et bedre inntrykk. Sjømat og spesielt hummer er populært langs kysten. Og øl, så klart.