Ja, jeg vet jeg er elendig til å blogge. Som et plaster på såret kan jeg nå tilby bilder fra helgens utflukt. Turen gikk til New Hampshire for å traske litt i White Mountains National Forest. Høsten er en fin tid å se seg rundt på i New England generelt, grunnet de fantastiske fargene. Det viste seg at flere hadde tenkt samme tanke – dette var visstnok den travleste turisthelgen i året. Det ble også en liten tur innom Maine, en gedigen stat med masse trær og en lang og krøllete kystlinje.

Jeg fant en passende rute å gå i White Mountains. Det ble en fin tur. Det eneste problemet var litt for mye folk. Jeg valgte tydeligvis en populær rute. Men fargene var fine og været upåklagelig:

De fleste jeg traff virket ganske vant med å gå i naturen. Unntaket var en ung dame som hadde panikk og var livredd for å falle ned fra toppen på det tredje bildet. Det var veldig rart, siden det ikke var noe stup i sikte og egentlig ikke særlig bratt heller. Hun satte seg ned og forsøkte å ake seg nedover til farens store fortvilelse og forargelse, mens vanlige folk (les: meg) ruslet lettbent forbi. Snodig.

Joda, jeg har sluttet å samle på bilskilt, men dette er jo en klassiker som må med. Live free or die. Enkelt og greit.

Etter dette dro jeg altså til Maine. Siden jeg var i nærheten, var jeg jo nødt til å kjøre innom byen Norway. Det var en trist affære hvor hovedgaten kunne skilte med fraflyttede butikklokaler og tomme parkeringsplasser:

På tur sørover var jeg innom havnebyene Portland, Maine og Portsmouth, New Hampshire, som gjorde et bedre inntrykk. Sjømat og spesielt hummer er populært langs kysten. Og øl, så klart.

Følg med

Få nye innlegg levert til din innboks.