Konferansetur
11/04/2010
Det er lenge siden siste bloggoppdatering. Dette skyldes først og fremst at jeg er lat, men også at jeg har vært på reisefot. Jeg tilbyr derfor et kort reisebrev akkompagnert av noen tilfeldige bilder.
Turen gikk først til Portland, Oregon på USAs vestkyst. Mars-møtet i American Physical Society gikk av stabelen der, som vil si 7000 fysikere samlet til en uke med ekstrem nerding. (Internettforbindelsen på hotellet jeg bodde på var veldig dårlig, av den enkle grunn at alle de andre gjestene var fysikere som selvsagt tilbragte all fritid på internett. Jeg tviler på at utelivsbransjen merket mye til konferansen…)
Jeg reiste over et par dager før konferansen startet og kjørte litt rundt i Oregon, som var en stat med mye fin natur i form av skog, fjell og strender. Jeg fikk sett Stillehavet for første gang – et mektig syn:
Portland var ingen dum by å oppholde seg i. Den er blant annet kjent for å ha en høy tetthet av mikrobryggeri. Her er noen bilder fra elvebredden, hvor kirsebærtrærne var i full blomst:
Etter Portland var det duket for ny konferanse i Galveston, Texas, denne gang en Gordon Research Conference om “mechanical systems in the quantum regime”. Det viste seg imidlertid å være litt vanskelig å komme seg fra Portland, da Southwest Airlines hadde overbooket flyet jeg og min tyske kollega Thomas skulle ta. Vi ble nektet adgang, og fikk etterhvert beskjed om at alle fly fra Portland var overbooket de tre neste dagene. Servicen var alt annet enn imponerende og man ble temmelig sint, frustrert og oppgitt. Et lyspunkt var det svært så ironiske slagordet til Southwest:
Etter å ha tilbragt en hel dag på flyplassen, ble vi imidlertid plutselig plassert på et fly til Las Vegas, hvor vi måtte tilbringe natten og håpe at vi kom oss videre neste dag. Da kom humøret seg betraktelig.
Selv om vi ankom sent og måtte opp halv seks neste morgen (samt at begge hadde vært i Las Vegas før), var det jo ingen tvil om at vi måtte ut en tur og se på livet. Vi fikk også med oss fontene-showet foran The Bellagio.
Neste morgen kom vi oss endelig til etterlengtede Texas. Der traff vi også igjen bagasjen vår, som uforståelig nok hadde fått lov til å være med det overbookede flyet. Galveston er en by på en øy i Mexico-gulfen ikke så langt fra Houston, som egentlig er mest kjent for å ha blitt jevnet med jorden av en orkan i år 1900. Det er strand langs hele kysten, men den er dog ikke veldig sjarmerende grunnet en stor og bråkete bilvei rett ved.
Det hjalp ikke på at byen, hvis man kan kalle det det, ble rammet temmelig hardt av en ny orkan i 2008. Hotellet var i det minste fint:
Og Texas er jo Texas:
Jeg fylte hele 30 år da jeg var i Galveston, noe som ble feiret på en lokal, luguber bar etterfulgt av et aldri så lite bad i Mexico-gulfen. Det kan vel knapt bli bedre.









