AMIGA-gjengen på tur

Tom og Kjetil R fikk endelig sullet seg over Atlanteren. Det ble en klassisk påsketur med kombinasjon av New York, New Haven og Boston. Det var rett og slett storveis. Av høydepunkter kan nevnes PJ Harvey-konsert, jazzklubb, Williamsburgh i Brooklyn, Taco Bell, softball-bur og Hooters. Jeg tok dessverre veldig få bilder, men forhåpentligvis får jeg se noen av de en million bildene Tom og Kjetil tok.

Texas og Louisiana

Årets marsmøte i American Physical Society fant sted i Dallas, Texas. Dette er en by som, bedrøvelig nok, kanskje er mest kjent for å være stedet hvor John F. Kennedy ble drept. Det viste seg å ikke være et veldig spennende sted. Av høydepunkter kan nevnes grillmat/biff og, igjen bedrøvelig nok, museet om attentatet mot JFK. Etter konferansen ble det en aldri så liten biltur til New Orleans, Louisiana med en viss finne (Teemu) og en viss svenske (Emil) i baksetet (ja, de satt begge i baksetet). Det ble på forhånd gått til innkjøp av kledelige og matchende cowboyhatter for å kunne gli ubemerket inn blant lokalbefolkningen. Man må vel kunne si at Texas og Louisiana ikke imponerte stort, med mindre man tenker på tetthet av fast food-kjeder eller tetthet av kirker. Dog skal det sies at New Orleans var et interessant sted. Her er noen bilder:

Lunsj i Longview, Texas.

Merkelig nok trodde ikke folk på oss da vi sa vi var fra Texas.

Ikke lett å bruke drive-through minibank når man ikke kjører bil…

Emil og Mississippi (som oppførte seg fint da vi var der (Mississippi, altså…)).

Teemu og undertegnede.

Balkonger er populært i New Orleans.

Bourbon Street. Litt som å være på et partysted i “Syden”.

Teemu og Emil har kjøpt kaffe, men ser seg nødt til å modifisere den.

En aldri så liten forfriskning i idylliske omgivelser ved motorveien…

Ice storm

Det er skikkelig vinter i junaiten for tiden. Amerikanerne hater det, for ikke å snakke om inderne og israelerne. Jeg synes det er litt morsomt at alle typer vær omtales som “storm”. Snøfall blir til snowstorm, f.eks. Det siste er “ice storm”. Det betyr tydeligvis at ting fryser til is, noe som kan være ganske fint. Trykk HER for å se noen bilder av herligheten.

Besøk i høst

Nesten hver gang jeg er i New York hører jeg folk som snakker norsk. Det gjør jo det hele litt mindre eksotisk og verre skal det vel bli når Norwegian og SAS nå begynner med direkteruter. På den annen side er det jo gøy når man får sjansen til å treffe kjentfolk. Siden alle elsker å få bildet sitt lagt ut på internett, er det vel på tide å nevne noen New York-turister jeg traff høsten 2010.

Først ute var Jørgen (Nattmann) og Maja en varm høstdag i september:

Jørgen er ikke akkurat ukjent med New Yorks uteliv fra før, og heldigvis fikk vi lesket våre struper med litt godt øl også denne gangen. Hyggelig gjensyn!

Senere på høsten kom Øystein, korrekt antrukket med Yankees-caps:

Jeg velger å tro at han primært kom for å besøke meg, men det kan også ha hatt en sammenheng med en bedre halvdels midlertidige opphold i storbyen. Jeg traff ikke Øystein i New York, for han var for opptatt med å gå på trendy bankfester med trendy bankfolk. Men han tok seg en tur til New Haven, hvor han endelig fant seg nye sokker:

Lekkert.

USA i et nøtteskall

Jeg så nylig denne reklameplakaten på toget til New York og det fikk meg til å tenke på hvor paradoksalt USA er:

- USA er landet som har gitt oss iPhone, men som samtidig tviholder på bruk av sjekk.

- USA er landet som har verdens beste universiteter og desidert flest nobelprisvinnere, men hvor 30% av befolkningen tilsynelatende mener at Bibelen skal tolkes bokstavelig (noe som inkluderer snakkende slangers eksistens, at det er synd å samle ved på lørdager, at det er greit å holde slaver, osv.).

- USA er landet hvor det er grunnlovsfestet at stat og religion skal være adskilt (dessverre er det ikke slik i Norge), men hvor “In God we trust” står å lese på hver eneste dollarseddel.

- USA er et demokrati hvor alle kan stemme ved et valg, men hvor kun 20.4% av stemmeberettigede mellom 18 og 29 år benyttet seg av den muligheten ved siste valg. (Jeg vet ikke det tilsvarende tallet i norske valg, men det er sikkert alt for lavt der også.)

-  USA er landet som har sendt folk til månen, men som ennå ikke har funnet ut at å utstyre offentlige toalett med en halv dør ikke er den beste måten for folk å finne ut om det er ledig.

Jeg kunne sikkert fortsatt, men nå ble jeg litt trøtt…

New Hampshire og Maine

Ja, jeg vet jeg er elendig til å blogge. Som et plaster på såret kan jeg nå tilby bilder fra helgens utflukt. Turen gikk til New Hampshire for å traske litt i White Mountains National Forest. Høsten er en fin tid å se seg rundt på i New England generelt, grunnet de fantastiske fargene. Det viste seg at flere hadde tenkt samme tanke – dette var visstnok den travleste turisthelgen i året. Det ble også en liten tur innom Maine, en gedigen stat med masse trær og en lang og krøllete kystlinje.

Jeg fant en passende rute å gå i White Mountains. Det ble en fin tur. Det eneste problemet var litt for mye folk. Jeg valgte tydeligvis en populær rute. Men fargene var fine og været upåklagelig:

De fleste jeg traff virket ganske vant med å gå i naturen. Unntaket var en ung dame som hadde panikk og var livredd for å falle ned fra toppen på det tredje bildet. Det var veldig rart, siden det ikke var noe stup i sikte og egentlig ikke særlig bratt heller. Hun satte seg ned og forsøkte å ake seg nedover til farens store fortvilelse og forargelse, mens vanlige folk (les: meg) ruslet lettbent forbi. Snodig.

Joda, jeg har sluttet å samle på bilskilt, men dette er jo en klassiker som må med. Live free or die. Enkelt og greit.

Etter dette dro jeg altså til Maine. Siden jeg var i nærheten, var jeg jo nødt til å kjøre innom byen Norway. Det var en trist affære hvor hovedgaten kunne skilte med fraflyttede butikklokaler og tomme parkeringsplasser:

På tur sørover var jeg innom havnebyene Portland, Maine og Portsmouth, New Hampshire, som gjorde et bedre inntrykk. Sjømat og spesielt hummer er populært langs kysten. Og øl, så klart.

California, du solens land

Hva får man når man kombinerer en nord-trønder, en Ford Mustang cabriolet, to uker og en svær stat med mye sol, varme og severdigheter? Jo, en meget gunstig ferie er det man får. De to første ukene i juni ble altså tilbragt i California og det var intet mindre enn fantastisk. Jeg har lagt ut en god del bilder med tilhørende kommentarer her. Håper det faller i smak.

Shopping og champagne

I påsken fikk jeg besøk av to ferierende damer, Hilde og Fay, som etter noen intense shoppingdager i New York, trengte en liten pause her ute på landet i New Haven. De fikk sett seg litt om på Yale, sammen med en dagsvisiterende Jan Øystein og hans bedre halvdel Ingerid, som dessverre ikke ble festet på film. Deretter dro vi en tur til Boston for mer shopping og….øl:I Boston var vi også innom en utdanningsinstitusjon “of lesser quality”:
Takk for besøket!

Konferansetur

Det er lenge siden siste bloggoppdatering. Dette skyldes først og fremst at jeg er lat, men også at jeg har vært på reisefot. Jeg tilbyr derfor et kort reisebrev akkompagnert av noen tilfeldige bilder.

Turen gikk først til Portland, Oregon på USAs vestkyst. Mars-møtet i American Physical Society gikk av stabelen der, som vil si 7000 fysikere samlet til en uke med ekstrem nerding. (Internettforbindelsen på hotellet jeg bodde på var veldig dårlig, av den enkle grunn at alle de andre gjestene var fysikere som selvsagt tilbragte all fritid på internett. Jeg tviler på at utelivsbransjen merket mye til konferansen…)

Jeg reiste over et par dager før konferansen startet og kjørte litt rundt i Oregon, som var en stat med mye fin natur i form av skog, fjell og strender. Jeg fikk sett Stillehavet for første gang – et mektig syn:

Stillehavet

Stillehavet

Portland var ingen dum by å oppholde seg i. Den er blant annet kjent for å ha en høy tetthet av mikrobryggeri. Her er noen bilder fra elvebredden, hvor kirsebærtrærne var i full blomst:

Kirsebærtrær

Kirsebærtrær og fysikere

Etter Portland var det duket for ny konferanse i Galveston, Texas, denne gang en Gordon Research Conference om “mechanical systems in the quantum regime”. Det viste seg imidlertid å være litt vanskelig å komme seg fra Portland, da Southwest Airlines hadde overbooket flyet jeg og min tyske kollega Thomas skulle ta. Vi ble nektet adgang, og fikk etterhvert beskjed om at alle fly fra Portland var overbooket de tre neste dagene. Servicen var alt annet enn imponerende og man ble temmelig sint, frustrert og oppgitt. Et lyspunkt var det svært så ironiske slagordet til Southwest:

Southwest - håpløst flyselskap

Etter å ha tilbragt en hel dag på flyplassen, ble vi imidlertid plutselig plassert på et fly til Las Vegas, hvor vi måtte tilbringe natten og håpe at vi kom oss videre neste dag. Da kom humøret seg betraktelig.

Las Vegas

Selv om vi ankom sent og måtte opp halv seks neste morgen (samt at begge hadde vært i Las Vegas før), var det jo ingen tvil om at vi måtte ut en tur og se på livet. Vi fikk også med oss fontene-showet foran The Bellagio.

Las Vegas - et sprøtt sted

Fontene-show

Neste morgen kom vi oss endelig til etterlengtede Texas. Der traff vi også igjen bagasjen vår, som uforståelig nok hadde fått lov til å være med det overbookede flyet. Galveston er en by på en øy i Mexico-gulfen ikke så langt fra Houston, som egentlig er mest kjent for å ha blitt jevnet med jorden av en orkan i år 1900. Det er strand langs hele kysten, men den er dog ikke veldig sjarmerende grunnet en stor og bråkete bilvei rett ved.

Strand

Det hjalp ikke på at byen, hvis man kan kalle det det, ble rammet temmelig hardt av en ny orkan i 2008. Hotellet var i det minste fint:

Hotel Galvez

Og Texas er jo Texas:Jeg fylte hele 30 år da jeg var i Galveston, noe som ble feiret på en lokal, luguber bar etterfulgt av et aldri så lite bad i Mexico-gulfen. Det kan vel knapt bli bedre.

Pizza

Og i konkurransen “Mest patriotiske pizzaeske”: